Fra Abisko i Sverige til Sulithjelma i Norge, masse opplevelser på veien!

1,610 total views, 1 views today

 

Sjef på Abisko Guesthouse, Klaus!

Vi kom til Abisko onsdag før skjærtorsdag, ikke så gunstig når det gjelder å få garantert overnatting. MEN, som vanlig, er vi heldige! «Det var ikke rom for de i herberget,» ble heldigvis forandret til «Det er et (eneste faktisk!) ledig rom i herberget» Hvilken tur!! som dåm seier i Sverje. Vi har vært så lenge i nabolandet nå, at det er like før vi begge to (og Leidy innimellom!) snakker flytende svensk!

Abisko Guesthouse

Sjef, innehaver og driver av Abisko Guesthouse, Klaus, er en kjernekar av dimensjoner! «Riktit trevli persån!» Etter et døgn fikk vi enda et rom enda ei natt, og vi fikk dermed tid til å vente på at pakkene våre skulle komme med varer til oss. Bra å få tilsendt nødvendigheter, for det vi har sett av stedene i Sverige vi har vært innom så langt, har vært begredelig. Ja, direkte stusslig! Ikke det store utvalget.

Martyna, som nevnt i forrige innlegg, kom og hjalp meg å sette på vaskemaskin. Så da ble det endelig vaska klær, som virkelig var på høy tid og få gjort.

Som den rause personen Klaus er, tok han på seg å sende den siste pakken, som ikke kom før vi dro, for oss. For å hente ut og videresende denne pakken, måtte han låne passene våre. Uuups, her kunne det gått galt, hvis vi skulle trodd på alle skrekkhistorier om identitetstyveri og sånne skumle kriminelle greier! Men vi stolte på Klaus, og han sendte passene, rekommandert til og med, så vi snart skal få de i hende. Alt dette gjorde han for å være snill med oss! T A K K ! Det er så vanvittig godt å møte så masse godhet. Takknemlig og ydmyk av sånt!

Liten rast på starten av Kungsleden.

Vi starta fra Abisko langfredag og kom oss inn på Kongsleden, som skulle føre oss til Ritsem i første omgang, deretter Sulihjelma. Vi gikk til Abiskojaure og natta over der. Vannet var det dårlig smak på, så det ble ikke isfisking eller drikkevann, men det ble noen fine rypesituasjoner for Lediy. Utpå kvelden var det plutselig 14 tamrein like ovenfor teltet vårt. Jaja, sånn er det ute i naturen. Helt vilt, eller det var jo tamrein da men….

Filmer en gal fulgehund og en vill jeger. R Y P E R !!

Påskeaften var det avsindig bratte bakker!! Altså at vi måtte ta av ski og gå på føttene med ski og pulk på slep. Tungt lessede pulker, etter og ha fyllt de opp i Abisko. Vi kom oss til toppen og ned på et vann. 

Denne luringen, Martin Einarsson, stoppet oss idet vi var ferdige å gå over Abiskojaure. Han spurte etter pass. I 2 sekunder kunne vi ha blitt nervøse, etter som passene lå igjen hos Klaus, men vi skjønte for at dette var tull. Det var samme svenske som hadde spist lunsj inne på Kalmar og som vi hadde truffet på vei ned til Torneträsk med skuterproblemer. Bare kødd!

Kaldt og fint vær, bratt og tungt

Godt med pauser for påfyll av mat og drikke!

Vi gikk 200 høydemeter i 17 minus og vind. Men, som bildene viser, sol!  Og dette er vår?? Jaja, sånn er det vel i fjellet. OG vi har for all del valgt dette sjøl, OG vi er ved godt mot altså! 19 minus kl 2130. Varma oss med fruktsuppe. Det gjorde godt. Vår, det vil si sol og varme, skal bli godt! Livet er for kort til at man skal fryse ihjel! I Sverige! Hoho!

Kveldssol på påskeaften

Påskemorgen slukker sorgen. Til evig tid, sies det. Så flott! Kald men fin dag. Vi gikk 16 kilometer. var innom en STF-stuga og handlet litt nødvendigheter og gikk videre. Slo leir kl 19 ved foten av endel nye høydemetre som skulle forseres, men det fikk vente til 2. påskedag. Da var det vare 10 minus. Vi gikk bare 7 km, men i forhold til høydemetrene og alle rypebildene vi tok kunne vi ikke forvente flere metre.

Ryper igjen da!

Leidy i dyp konsentrasjon

Vakkert skue

Fotogen faktisk!

 

Rune nyter en bedre lunsj!

Ola Grut donerte pølse til oss – ble en god lunsj det! TAKK Ola!

 

Utsikt fra Tjãtkapasset

2. påskedag gikk vi altså 7 km i masse høydemeter. Havna på Tjãktapasset hvor det var ei nødbu. Ingen andre i sikte, og uten straffeberamming fant vi det fornuftig å sove der i kulda. Vedovn og trebrisker. Men det var en grei overnattingsplass.

Litt «ulovlig» kan man da ta seg råd til å være i Sverige?

Tirsdag 18. april gikk vil til Sãlka og møtte uvær. Vi kamperte derfor tidlig ved foten av fjellet. Neste dag var det fortsatt greit vær med endel vind og flatt lys. Kom oss derfor inn på merka løyper. Tryggest det! Vi tok nå av fra Kongsleden og fortsatte inn på Nordkalottleden, som førte oss vestover og tildels nordvest. Vi overnatta på et vann og fikk fisk! God stemning! Masse småfisk, men stekt i smør og med salt og pepper, ble det god snavvel for oss.

Nok en værfastdag å våkne opp til. Absolutt ingen sikt Snøfokk. Så det ble sjakk og Rune ble Stormester i sjakk, Dog i vår målestokk! Men all ære til den beste! Fredag 21. april sto vi opp og kom oss videre. Ikke godt vær, med trått føre, vind, snø og dårlig sikt. Vi gikk i merka skuterled. Det gikk ikke fort fremover, men vi kreka oss til Haukjaure. Overnatta på vannet der. Neste dag gikk vi fra Haukjaure til Sitasjaure. 21,5 kilometer. I kaldt vær med delvis sol og en del vind.

På Sitasjaure stugarna, STF, traff vi Marcus Lindberg som var stugverd. En supertrivelig kar! Vi spurte om det var butikk der, som det er på noen av disse hyttene. «Nei, men vil ni ha fisk. Jag har fiskat røding!» Du store kineser!!! Snakk om drømmespørsmål! Åff kårs! Ja takk!! Muchos gracias! og alt som er! Lucky again!! Stor lykke! Stekt «røding», rør/røye, kjært barn har mange navn og potatismos! Va juvlit!

Marcus Lindberg, Stugvãrd på Sitasjaure

Så var det ei overnatting på Autajaure før vi tok siste etappe til Ritsem.  Kun ei overnatting i Ritsem.

Prøve-eksamen i nedoverkjøring med pulk på nedkjøringen til Ritsem

Kun 2, altså  T O , fastboende i Ritsem. Butikk i Ritsem hadde vi hørt, også overnattingsmulighet. Saken er den at butikken var en kiosk på vandrerhjemmet i regi av STF, så overnatting og handling var på en og samme plass altså. MEN supergreie folk der!!

Mads

Victor

Så gikk vi videre og slo leir på Akkajaure.

Eirin er under opplæring på isboring. Leidy er skeptisk….

Må bli fiskelykke av å ha «Ritsem»-fiskeskje OG fiske ved Ritsem!!

Lykkelig fisker!

Fiskelykke – røding og øring i skjønn forening!

Vi gikk fra Akkajaure til Kutjaure og fortsatte fiskinga der. 16,5 km på 5 timer. Sol, kald vind og rundt 5-6 minus. Kupert terreng, så det gikk ikke så fort.  Våkna torsdag 27. april. Det var 18 blå klokka 0800 om morgenen etter at sola hadde vært oppe ei stund. Hadde frosset endel på natta, og det var ikke rart. Sannsynligvis nærmere 25 minus. Friskt med vår i fjellet! Men friske og fine og ved godt mot! Gikk til neste vann. Vastenjaure. 21,5 km på 7 timer. 547 m.o.h. Det var «bare» 10 minus da vi gikk. Isfisking da vi kom fram. En ørret på neste morgen. Greit å våkne til det!

«God fisk»

Lørdag var det 29. april og det var 20 kuldegrader. En flott dag! Sol og kald vind. Fant HELDIG VIS skuterspor, så vi fikk gått fra Vestaiokta til Stahlalokta på 6 timer og 21 kilometer. «D e fint ver og føre, sa Hitler og klødd sæ i øre!» BTW! Rotmo. Altså!

Først traff jeg Ante, som pekte på et hus og sa at der var det kiosk. Jeg gikk dit. Det var ingen kiosk der, men jeg ble bedt inn på kaffe og smaksprøve på gravet røding. Fikk også med en fersk røding «hjem». Takk snilleste Mia! Og koslige Eva, som var på besøk!

Mia i «gravarbeid» med røding

Eva fra Fauske på besøk hos Mia??

Ronny og Katarina! Goinga!!

I Stahlolokta traff vi de to her, og Ante og Eva og Mia og Marcus og flere! For en gjeng, for et samfunn! Dit skal vi tilbake! Hjertevarmt og vakkert og ryper i hvert et tre og god stemning! Vi ble bedt inn til Ronny og Katarina på lørdagskvelden. Støtt og stadig kom det folk innom, og alle var glade og enige om at det var en super kveld!  På alle måter.

Katarina <3

Ronny The Man!

Marcus, reineier og asfaltsjef!

De så på værmeldinga og fraråda oss å dra over fjellet mot Sulis. Det var meldt storm og snøfokk. De driver kiosken Parfas Kiosk ved Stahlolokta-stugan. Den er kun åpen på sommeren, men siden vi skulle over fjellet og trengte fuel og litt nødproviat, åpna de den for oss. Supersnilt! Som ikke det var nok, tilbydde de seg å kjøre oss over fjellene og inn over norskegrensa. Siden været og Ronny og Katarina tilsa at det var klokt, slo vi til på det!

Klargjøring til transport!

Kaffe ved riksgrensen

Trivelig med nye venner <3

Gode tider!

Ronny var kul førstepilot med gps. Whiteout er ikke å spøke med, så glad vi dro med kjente!

 

Endelig «heim» !

Vi gikk fra grensa og ned til Lomivatnet. Som det var spådd, så begynte det å snø tett. Tettere og tettere. Så da vi hadde fulgt skuterleden ned til Lomivatnet, noen kilometer, drista vi oss ned på isen og slo leir. Neste morgen, altså mandag 1. mai, våkna vi i 6-tia av at vinden røska i teltet. Til gangs!! Rune gikk ut og fastslo straks at dette ble værfastdag. Det snødde tett også, vannrett, og var noen få plussgrader, så snøen la seg fort på teltet. Skummelt for teltstengene, så Rune tok frem gamle kunster og bygde like godt en snøborg! Ikke for å leke, men for å skjerme og beskytte teltet. Bra plan!

Snøfokk….

SULITHJELMA kom vi til igår. Etter og ha ligget værfast mandag og tirsdag 1. og 2. mai, bestemte vi oss for å gå uansett onsdag 3. mai ned hit. Det gikk greit. Så nå er det bare å stå på videre nedover landet!

 

«Plutseli» e vi i Trøndelag!!

Hærregud, fer en hærli dag!

Vess vi e i rekti godt slag –

og ikke bli utsatt fer uver eiller oinnerslag –

høre dåkk frå oss i Hattfjelldal om en 10-15 dag!

 

So long! Don’t count the days! Make the days count! <3

2 Comments

  1. Æ bli litt sjalu når æ sjer bildan å ail beskrivelsean dåkk har. Regne med det e nå harde tak innimellom som vi ikke kain forestill åss men håpe dåkk klare å mobilisere nåkk te å hold det gåand??klør litt i avtrekks fingeren her men rekne med det e fler??

    • Ja harde tak æ de, de går vel ikke ann å beskriv de så godt uta å ha prøvd de her på kroppen sjøl. Men kroppen har en unik evne te å glømm alt de vonde når den får en lett å fin dag en gång imellom. Helt enormt me ryp åss ha sjett, skjønne at de mesta ikke æ att nå ryp enkelte plassa lenger sør når en sjer kålles de egentli kan vårrå 🙂

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*