743 total views, 1 views today

Søndag 21. mai tok vi fatt på turen opp til Børgefjell. Her var det ikke en snøflekk å se, men langs en skogsvei der noen samer hadde sin trasé opp, var det sånn noenlunde føre til våre pulker.

Etter 400 høydemeter på kun 6 kilometer verket det i de fleste bevegelige deler på kroppen. Våre nyoppfyllte pulker med alskens godt i var i tyngste laget for så bratt lende.

På 815 meter flatet det ut og Børgefjell med Kvigtind vistes i sørvest med litt tåke og sol på toppen.  Vakkert.:-)  Slo leir ved et lite vann, og fikk boret på noen hull til vavene. Vi sto opp tidlig neste morgen, fin temp og sol  og en liten ørret på kroken:-)

Dagens mål var Store Kjukkelen som lå på samme høyde. Vi traff på en hyggelig same som var ute og passet på reinen sin og fikk spurt oss til råds om forskjellige ting som vi lurte på i hennhold til rutevalg. Samene kjenner jo disse fjellene ut og inn. Sent på ettermiddag kom vi til Store Kjukkelen, og fikk opp telt i en fei. Her skulle det fiskes. Hadde hørt om stor ørret som gikk her. Fikk boret et hull (trodde jeg) «Nei,  her var det for grunnt» sa jeg til Eirin. Gikk midt utpå vannet men like grunnt der. Her var det noe som ikke stemte. Det viste seg at det var mere is under isen, så jeg måtte måke helt ned først og bore så begge hendene var under vann.  Istykkelsen målte 2 meter og 10i:-)  Vil nok ligge is til langt ut i juni der ja! Mye slit for en liten ørret på 20 gram som hadde gått seg på i løpet av natta.

Neste dag gikk turen ned mot Namsen, vi var veldig spent på om det var is. Hvis ikke hadde vi måttet gå en veldig strevsom omvei. Heldigvis var det is! Turen ned ble strevsom, gjennomslagsføre og veldgi varmt. Men godt var det å ta inn på Viarmahytta, som er eid av statskog.

Utløpet av Viermaelva der den renner inni i Namsvatnet